Det er noe eventyraktig over Sverresstuggu der den ligger rett innenfor inngangen til Oppdalsmuseet. Nesten hele huset er dekorert utvendig med detaljrik treskurd – vegger, listverk, stolper, dører. Dette er Sverre Stenløkks verk. Utallige timer brukte den lokale industrigründeren til å dyrke sin store interesse for treskjæring. På sine eldre dager bestemte han seg for å gi museet bygningen som gave, og i 2009 ble den flyttet hit. Dessverre døde Stenløkk kort tid etter flyttingen, så han fikk ikke oppleve å se huset ferdig innredet.  

Stenløkk stilte ett krav da han gav bort huset til museet: Det skal inneholde en permanent utstilling av arbeider etter Oppdals store treskjærer Ole O. Moene (1839–1908). Moene vant seg ry som en av Norges dyktigste kunstnere på sitt område, og fikk også stor oppmerksomhet utenfor landets grenser. Han utviklet etter hvert sin egen stil, som gjerne blir kalt «Ole Moene-stil». Moene hadde sin bakgrunn i et  miljø med sterke tradisjoner innen treskurd og dekorativ maling – vi kan nevne navn som Knut Horne og Sjur Jamtseter. I Sverresstuggu blir vi også kjent med dette miljøet.

Du finner mer om Ole Moene og kunst- og kunsthåndverkstradisjonene i Oppdal i Kjell Haugland: Ole Moene 1839–1908. Det store i det små (2008) og Olav Dalgard (red.): Kunst og kunstnarar frå Oppdal. I gammal og ny tid. (1979).

Ole Moene var en miniatyrarbeidets og detaljenes mester. I 1870-åra hadde han fått anerkjennelse som en av Norges store treskjærere. Da Kristiania Kunstindustrimuseum i 1879 gav ut en samling mønsterbilder for norske kunsthåndverkere, var alle de fem bildene av treskjæringsprodukter Moene-arbeider. Denne ølkannen var ett av dem.